Målet mitt er å dele kunnskap om velvære og farene som finnes i maten vår. Denne artikkelen er en del av en serie om sukker.
Artikkelen er delt inn i fire deler:
- Utdrag fra et intervju.
- De norske artiklene.
- Andre konsekvenser av sukker på kroppen vår.
- Min mening.
1/ Intervjuet (video)
Oppsummering: Intervjuet med Réginald Allouche :
Dr. Allouche beskriver sukker som en «giftig venn» som har blitt altfor utbredt i industriell mat. Faren ligger i overforbruket, som skyldes at sukkeret utløser dopamin i hjernen, og skaper et belønningssystem som kan føre til avhengighet. Han understreker at Frankrikes tradisjonelle måltidsrutiner gir en viss beskyttelse, men at vi må utvise disiplin og variere nytelsen for å unngå en hjernefiksert avhengighet av sukker.
Journalistens spørsmål (Guillaume Pley) er i fet skrift, legens svar er skrevet normalt, og min mening er i lilla.
Presentasjon av legen (kilde: Wikipedia): Réginald Allouche (født 1956) er en ernæringsfysiolog, forsker, foreleser og biomedisinsk ingeniør, forfatter av mange vitenskapelige artikler og flere bøker om folkehelsetemaer. (Han dedikerer sitt liv til diabetes).
Sukker er overalt, spesielt i ferdig mat.
1a/ «Er det vår fiende?«
Det er tittelen på boken min, … det er en venn man må holde på avstand. Det finnes venner man ser hele tiden, andre som er invaderende, men det hindrer ikke vennskapet (de er giftige venner). Jeg tror det er det samme med sukker. Sukker: Du må vite hvordan du skal bruke det, og sette pris på det når du har lyst på det, men holde det på avstand, og det er vanskelig fordi i dag er det overalt (spesielt i industriell mat). Å holde en venn på avstand er enkelt, sukker er komplisert (9:05).
1b/ «Finnes det folk som er sukkeravhengige?«
Ja, det er folk som har avhengighet. Det er en spiseforstyrrelse, de har en fiksering på sukker. Når de spiser sukker, minner det dem om noe, eller de trenger å roe seg ned, det er som en medisin for dem. Du må vite at vi har reseptorer som aktiverer en kjertel, det er et belønningssystem som gir dopamin (lykkehormon ) . Hjernen elsker dopamin. Det er ikke uvanlig at når du tar et godteri, tar du en til. Vi har en hjerne som elsker nytelse… I livet bør du ikke ha bare én nytelse, men flere. Du må variere nytelsen slik at hjernen ikke blir monomanisk. (Han forklarer at nytelsen ikke bare skal være mat, alkohol eller sosiale relasjoner).
1c/ «Kan hjernen bli gal av sukker og blir man på et tidspunkt sukkeravhengig?» (10 min)
“Programlederen forklarer at en av vennene hans som er lege, spiste bringebær med sjokolade i tre uker”
Svar: Ja, absolutt… hvis hun fant et stort øyeblikk av nytelse… du sa hun har to barn og er lege. Selv om hun er veldig lykkelig, har hun et høyt press. Sukkerforbruket lar henne slippe stresset… sukker er en tillatt nytelse… sukker er et bilde på ren nytelse … men hjernen kan knekke og bli besatt av noe (sukker).
(4 min) … Det som er ekstremt farlig, er ikke inntak av sukker, men overforbruk av sukker. Men når starter overforbruket?
kunstverk sett på et bibliotek (Deichman Bjørvika Oslo)
1d/ (5:47mn) Hvorfor elsker vi sukker så høyt?
Rett og slett fordi vi har reseptorer på tungespissen, 10 000 til 12 000 reseptorer som er følsomme for salt, søtt, bittert, surt og deilig mat. Når vi spiser sukker, aktiverer det et belønningsområde, og dette området produserer nytelsesdopamin, som er et nytelseshormon for hjernen. Hjernen ønsker… nytelse, og at det skal gjentas. Det er svært sjelden å ta bare én godteri, vi tar to eller tre.
1e/ Kommer det en dag til å stå «sukker dreper» på etikettene?
Det vil ikke skje i min levetid… Er det normalt at det er sukker i saltede produkter! (spekemat, pålegg, majones for eksempel). … Hvorfor tilsetter man sukker? For konservering og det er en smaksforsterker. Det dekker over surheten i produkter når de ikke er av god kvalitet. Problemet med sukker: det tilsettes overalt (12:45)… det skjulte sukkeret i industrielle matferdigretter.
Min mening: William Reymond snakker om en sukkererstatning: maissirup (glucose de mais på fransk). Han hevder at overforbruk av maissirup ikke fører til oppkast. Det finnes overalt i brus, spekemat ogsv.
Toxic 2007
1f/ (13:10) Hva synes du om øl?
Øl er flytende brød, det er fermentert korn, så det er sukker… det gir store mager . Å drikke en øl innimellom er deilig. (spesielt håndverksøl med naturlig gjær – veldig sjeldent).
1g/ Risikoen ved sukker (40 min)
Hull i tennene og overvekt! Problemet er sofaen, vi er i en stadig mer stillesittende sivilisasjon… sittende barn fortsetter å spise sukker og legger på seg (fordi de ikke beveger seg) og får deretter sykdommer som pre-diabetes… NASH…
Halvparten av franskmenn er overvektige eller lider av fedme. (15 % av 50% er fedme). I USA er det motsatt. (70 % av nordmenn er overvektige eller lider av fedme video debatten ). Det er færre overvektige mennesker [i Frankrike] fordi én ting er veldig viktig: Frankrike er et av de siste landene som respekterer måltidstider. Respekt for måltidsrutiner er grunnleggende for god kostholdshygiene! (41 min)
«Selv om våre franske tradisjoner beskytter oss mot fedme og overvekt: å spise til faste tider, lage mat med ferske og sunne råvarer, drikke et glass vin til måltidet – å drikke industriellbrus er en kjetteri under måltider.
Disse tradisjonene begynner å gå tapt. Nå tar franske besteforeldre barna med til McDonald’s. Jeg har observert i mitt liv som singel at få franske kvinner i min generasjon kan lage mat. 1500 McDonald’s i Frankrike: en skam i gastronomilandet.»
Simon Dankel Professor of medicine/nutritional biochemistry
2/ Norske artikler :
Sammendrag av Norske artikler og Konsekvenser :
Denne delen oppsummerer funn fra norsk og internasjonal forskning om sukkerets fysiologiske og helsemessige konsekvenser, særlig i et norsk kosthold.
Hovedpunkter :
- Fruktose og Fedme (Prof. Dankel): Sukker, spesielt fruktose, er direkte knyttet til økt fettsyntese i leveren (produksjon av mettet fett). Reseptorer i magesekken reagerer på det søte og får magen til å slappe av og utvide seg, noe som bidrar til overspising.
- Hovedproblemet i Norge: Ifølge Kolset er den største kilden til sukker i norsk kosthold brus, selv om snop og kaker også bidrar. Det moderate inntaket av frukt i Norge anses ikke som et problem.
- Hjerne- og Tarmhelse: Forskning viser at overdrevent sukkerforbruk kan redusere hjernekapasiteten (studie på rotter). Videre er det et økende fokus på den tette og komplekse sammenhengen mellom hjernen og tarmen.
- Dopaminbelønning: I likhet med intervjuet bekrefter norske kilder at sukker frigjør dopamin i hjernen, et stoff som gir en følelse av velvære og belønning.
- Sykdommer og Ultraprosessert Mat: Høyt innhold av syntetiske tilsetningsstoffer i ultraprosessert mat er assosiert med en nedgang i mikrobiell diversitet i tarmen. Overforbruk av sukker kan føre til nye sykdommer som NASH (ikke-alkoholisk fettlever) og Candidiasis (overdreven spredning av gjærsoppen Candida).
2a/ Professor Simon Dankel :
“Det finnes noen reseptorer i magesekken som merker at det kommer noe søtt. Det kan bidra til at magen slapper av, og dermed utvider seg, sier professoren.
Han forklarer at dette også kan være en årsak til at det er lettere å overspise søt mat (les mer)
Høyt inntak spesielt av fruktose, for eksempel i form av sukker, er forbundet med økt fettsyntese i leveren, forteller Dankel.
Fettsyntese betyr at leveren produserer mettet fett. Glukose fører også til fettsyntese, men fruktose har en mer direkte vei til leveren, og ender derfor i større grad opp der. (les mer)
2b/ Brus og juice
Det største sukkerproblemet i norsk kosthold er brusen, ifølge Kolset. (Les mer )
– Det største problemet i norsk kosthold er nettopp brus. Snop og kaker betyr også mye. Frukt er også en kilde til fruktose, og det er ikke bra å spise for mye. Men vi spiser i utgangspunktet så lite frukt i Norge at dette ikke er noe problem, sier Kolset.
2c / Hjernekapasitet :
Ny studie: Overdrevent sukkerforbruk gir rotter dårligere hjernekapasitet
Forskere testet sukkerdiett på unge rotter – ett område i hjernen ble spesielt negativt påvirket. (les mer)
2d/Hjernen og tarmen
Det er masse ny forskning på forholdet mellom hjernen og tarmen som tyder på at vi kanskje bør forholde oss annerledes til kroppen. Vi bør se den som et komplekst system med mange undersystemer som påvirker hverandre, forteller Bencard, som jobber på Københavns Universitet. (les mer)
2e/Hjernen belønner oss :
Når vi spiser sukker, frigjør hjernen det som heter dopamin. Dopamin er et stoff som gir oss en god følelse, forteller Hervik.Vi kan se for oss at hjernen jubler av glede fordi den liker det vi spiser.Derfor kan vi føle oss ekstra glad av å spise sjokolade. (Les mer)
3/Andre konsekvenser av sukkerforbruk
Om ultraprosessert mat og tarmhelse
Ultraprosesserte matvarer kjennetegnet av et høyt innhold av syntetiske tilsetningsstoffer og emulgatorer, samt lavt fiberinnhold, er assosiert med en nedgang i mikrobiell diversitet, lavere nivåer av gunstige bakterier…
Kilden : The Detrimental Impact of Ultra-Processed Foods on the Human Gut Microbiome and Gut Barrier
4/To nye sykdommer :
- N.A.S.H (Non-alcoholic steatohepatitis) : Dette er en type fettlever som rammer personer som har et høyt sukkerforbruk (som konsumerer mye sukker).
- Candidiasis er en soppinfeksjon forårsaket av gjærsopp av slekten Candida. Candida albicans, den vanligste arten, er en gjærlignende sopp som er en del av den normale floraen i svelget (orofarynx), den normale vaginalfloraen og fordøyelseskanalen (tarmfloraen). Den er vanligvis ufarlig; det er dens overdrevne spredning som gjør den sykdomsfremkallende. Dermed finnes den for eksempel i cytobakteriologiske undersøkelser av sputum (lungeinfeksjon), under vaginale infeksjoner og massivt i avføring ved fordøyelseskanal-candidiasis.
5/Min mening
Sammendrag av Min Mening (Artikkelens Konklusjon).
Denne delen oppsummerer forfatterens personlige observasjoner og gir klare råd for å unngå sukkerets negative effekter, med spesiell henvisning til norske forhold.
Hovedpunkter
- Viktige Søyler for God Helse: Forfatteren understreker at disiplin, læring av sunn matlaging, og regelmessig trening er essensielt. Han deler sitt personlige disiplinråd om å ikke spise sukker før klokken 16.00.
- Advarsel mot Industrien: Det er viktig å lese etikettene og erkjenne at mange industrielle matvarer og brus er «falske venner» som bidrar til fedme og overvekt. Man må aktivt søke etter sunnere erstatninger.
- Spesifikk Norsk Observasjon: Forfatteren har observert at mange nordmenn kompenserer for alkoholmangel i ukedagene ved å drikke veldig søt brus eller jus. Dette fører ofte til usunt kosthold på helgekvelder, da berusede mennesker fyller fast food-stedene med søppelmat for å absorbere alkoholen.
- Oppfordring til Handling: Hovedbudskapet er at vi har livene våre i våre egne hender. Ved å forstå at sukker er en falsk venn, har vi ansvaret for å lære oss å håndtere både hjernens dopaminbehov og de industrielle farene.
Vi må ta hensyn til følgende:
- Vi må lære oss å håndtere hjernens behov for dopamin.
- Det er mange industrielle matvarer som ikke er våre venner. Les etikettene!
- Sunn mat og trening, som for eksempel gymnastikk, er søylene i et sunt liv.
- Vi trenger å lære oss å lage sunn mat.
- Å ha disiplin er viktig: For eksempel spiser jeg ikke sukker før klokken 16.00.
- Industriell brus er en kilde til fedme og overvekt, og er derfor ikke bra for oss. Vi må tenke på andre erstatninger.
Jeg har observert at mange mennesker i Norge ikke drikker alkohol mellom mandag og torsdag, men de blir veldig fulle i helgen. I løpet av ukedagene savner de alkohol og drikker veldig søt brus eller juice for å kompensere for mangelen på alkohol. I Norge, ved midnatt i helgene, er fastfood-stedene fulle fordi fulle folk trenger mat, og de spiser absolutt ikke sunt. «Søppelmaten» (junk food) suger opp alkoholen som er konsumert.
6/Konklusjon :
Vi har alle våre liv i våre egne hender. Sukker er en falsk venn, og vi må lære oss å håndtere denne falske vennen. Vi er heldige som får leve våre liv. Vårt ansvar er å forstå hvordan kroppen vår fungerer og å være ved god helse.
De andre artiklene om sukker vil være :
- Kunstige søtningsmidler.
- Hvordan kan vi venne oss av med søtsmaken? (snart)
- Oppskrift på en sunn drikke
Pingback: Lag din egen naturlige einerøl på en enkel måte