Vin, denne kulturelle rikdommen: Fra teknikk til inderlighet

Tre tiår med søken: Fra fanatisme til humanisme

Etter tretti år i yrket som sommelier, med naturvin som spesialitelt og forfatter av tre bøker om emnet, har mitt syn utviklet seg. Min talent — å gjenkjenne tilsetningsstoffer som svovel, vitamin C og industriell gjær — drev meg lenge mot en form for dogmatisme. For tjue år siden tilhørte jeg kategorien «ayatollaer» innen naturvin. Jeg tok feil.

I dag har min filosofi endret seg: Respekten for andres smak er selve grunnlaget for menneskelig samhold. Rikdommen i vår verden ligger i våre ulikheter — enten det gjelder hudfarge, meninger eller ganer.

Vinens levende (og lunefulle) natur

En naturvin ligner på  et levende vesen: den er fri, men kan være sårbar. Serveringen krever en streng protokoll. Noen ganger er den gasspreget, andre ganger ustabil, og den kan virke uoppnåelig eller uforståelig ved første smak. For noen viner er det helt nødvendig å åpne dem i god tid (opptil 24 timer i forveien); andre trenger man å lagre i kjelleren i 6 månder. Naturviner, som er ustabile, blir bedre i tiden. Jeg har sett flere eksempler. på dette.

Jeg er en hobby : å lage vin i Norge (25 liter hver år)

Tabuet rundt gjær og smakens evolusjon

Utviklingen i vinproduksjon  er fascinerende, men kompleks. I 1990 hevdet vinbønder i Burgund at naturlig gjær  ga karakterene av vinen. Likevel anslår jeg at 90 % av vinbøndene i dag fortsatt bruker industriell gjær. Dette er et tabubelagt marked med en verdi på mellom 35 og 50 millioner euro årlig.

Utviklingen av vin har ført til at klassiske viner nå  blir mer fordøyelige enn for 20 år siden  Min mening er at naturvinene har spilt en viktig rolle her. Det finnes viner jeg ikke drakk for 25 år siden.  . Selv de berømte navnene i Bordeaux og Champagne reduserer nå bruken av tilsetningsstoffer. Eksperter som ønologen Arnaud Immelé (forfatter av Les grands vins sans sulfite) eller konsulentfirmaet Duo Œnologie åpner nye tekniske veier for å støtte vinbøndene. Duo Œnologie er, så vidt jeg vet, de eneste som spesialiserer seg på vinifikasjon uten svovel ved bruk av naturlige gjær.

Erfaringen fra Oslo: Viktigheten av kunnskap ved servering

I Oslo har jeg observert et paradoks: Mange eiere av restauranter  tilbyr naturvin, men glemmer å lære opp servitørene i den spesifikke kunnskapen som kreves for smaking og servering. Da jeg jobbet på Xich Lo, sa flere kunder (inkludert en leder fra Vinmonopolet): «Jeg forstår ikke, vanligvis liker jeg ikke naturvin, men hos deg elsker jeg det.» Sannheten er enkel: Smaking av naturvin må være presis. Hvis vinen er for ustabil, skal den ikke serveres.

I tillegg har en ny tendens fra Øst-Europa inntatt franske vinmarker de siste ti årene: å lage vinen på umodne («grønne») druer. Fordelen er at vinen beskytter av høy syre og unngår vanlige naturvinsfeil som musesmak, brett eller volatile syre. Baksiden er at denne metoden ofte gir viner uten sjel — viner man dessverre finner altfor mange av i Oslo i dag.

Vinen som  «helt»

Vin drukket med moderasjon  er et verktøy for å analysere. I motsetning til industrielle produkter (junk-food, industriell sprit) som bedøver hjernen, holder håndverksvin sansene våkne: Hva lukter det? Hvilken smak har den?

 Siden 1992 har det «franske paradokset» belyst at de som drikker vin regelmessig og med måte, har lavere risiko for hjertesykdommer. Dette ble bekreftet i 2025 av kardiologen Dr. Martin Juneau ved Montreal Heart Institute. Allerede i 1933 påminnet Taride-kartet oss om Pasteurs ord: «Vin er den sunneste og mest hygieniske drikken» (fra boken The Wine Diet av Dr. Roger Corder).

Roger corder «The wine diet» .

Likevel må vi være årvåkne:

• Landbruket: Vinproduksjon utgjør kun 3 % av jordbruksarealet i Frankrike, men står for en uforholdsmessig stor andel av plantevernmiddel. Velg økologisk hvis mulig.
• Plantevernmiddel: Se for deg et “camembert” over plantevernmiddel i fransk landbruk: Franske vinbøndene bruker 20 % av kjemikaliene fra denne camemberten (Les mer ). Vinproduksjonen representerer bare 3 % av fransk jordbruksareal.. For 25 år siden sto vinproduksjonen for hele 45 % av alt soppmiddel brukt i Frankrike.
• Lytt til kroppen: Min osteopat pleier å si at vi bør ta pauser fra vinen; leveren vår trenger hvile innimellom.

Knowledge of the healthing properties of wine and its use in medicine date from very ancient times. Wine was an integral part of ancient Egyptian medicine, and during the Hippocratic time wine was used extensively for prophylaxis and care. In Rome, it was recommended for various types of injuries. (Les mer)

Søren Kierkegaard dansk filosof. «The wine is a defence of the truth and the truth a defence of the wine” (In Vino Veritas, p.3)»

Dannelse for å løfte ånden : In Vino Veritas

Alkoholrapporten for 2025 anbefaler å undervise elever om alkohol. Min mening er klar: La oss lære unge nordmenn hedonistisk vinsmaking. I stedet for vill «binge drinking», bør vi gi dem en stil og en filosofi. En ungdom som er utdannet til å nyte vin med måte, er en våken, strukturert og nysgjerrig ungdom. Vin drukket med måte utdanner folket.

Det er her vi møter tankene til Søren Kierkegaard i hans bok In Vino Veritas. Utover den enkle definisjonen (at vinen løsner tungebåndet), presenterer Kierkegaard en mer subtil visjon: Vinen hjelper oss å forvandle det tunge livet til et objekt for estetisk refleksjon. Den lærer mennesket å ikke lenger la seg lure av den materielle virkeligheten (Les mer ).

Vinglasset som sjelens speil

Som sommelier har jeg sett psykologiske profiler da jeg serverte vin . Målet med vinsmakingen er ikke beruselse, men som Kierkegaard antydet: å bryte ut av hykleriet for å lete etter sin egen indre sannhet. Ved å løfte seg selv, når man til slutt det universelle — og seg selv.

• En person som bare sverger til én bestemt type vin, enten det er Bordeaux, rødvin eller naturvin, kan fort bli trangsynt og lite åpen for nye impulser. Slik var jeg selv før.
• En person som derimot setter pris på å smake ulike stiler – enten det er klassisk, oransjevin, rosé eller naturvin – er en person som er åpen og nysgjerrig. Slik er jeg i dag.
• En person som fyller glasset tre kvart fullt, er ofte bare ute etter alkoholen i vinen.
• En person som derimot fyller glasset bare en fjerdedel eller en tredjedel fullt, ønsker å oppleve vinens magi: terroiret, vinbondens håndverk og kunnskap. Denne personen er en hedonist, eller har potensialet til å bli det.

Nasjonal alkohol strategi :

«Skolen : Ungdom er særlig sårbare for virkningene av alkohol, og skolen blir ofte beskrevet som
en viktig arena for forebyggende arbeid. Via skolen kan en stor andel av ungdommene
nås, også tiltak som inkluderer foreldrene. Et trygt og godt skolemiljø, som fremmer
læring, trivsel og personlig vekst, kan dempe risikoen for skjevutvikling på ulike livsområder. Skolens muligheter til å fange oppelever som av ulike årsaker har det vanskelig, er også viktig. «(Les mer ark 56 kappitel 6.2)

Konklusjon :

«Vinens rikdom finnes ikke bare i terroiret eller i vinbondens teknikk. Det er litt mer komplekst enn som så. Jeg er overbevist om at kunsten å smake vin med måte, lærer folk refleksjon og dømmekraft. Videre er jeg overbevist om at utdanning i skolen om «hvordan man drikker alkohol uten å få problemer» (med fokus på vin), er selve fundamentet for forebygging.»

Debaten :