Kunstige søtstoffer – er de farlige eller ufarlige?

Det finnes to typer kunstige søtstoffer: de naturlige og de industrielle. Diabetes.no anbefaler til å sjekke  om  de øker blodsukkeret.

I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i både norske og franske artikler. Til slutt avslutter jeg med mine egne synspunkter .

Kilde gemini :

Påståtte effekter på overvekt og appetittkontroll – hva vet vi? (les mer)

Påstander om at intense søtstoffer kan føre til vektøkning kommer i hovedsak fra store amerikanske undersøkelser som observerer at personer som drikker mye lettbrus, har høyere gjennomsnittsvekt enn de som ikke drikker lettbrus. Slike studier kan imidlertid ikke si noe om lettbrus er årsaken til den økte kroppsvekten. Det kan også skyldes at overvektige drikker mer lettbrus.

I godkjente mengder (Les mer) :

 I noen tilfeller mangler vi systematisk oversikt over forskningen, som for eksempel på sammenhengen mellom søtstoffer og appetittkontroll og endringer i mikroflora (Mosdøl et al 2018).

Matvaremyndighetene anser at godkjente søtstoffer er trygge så lenge de brukes i godkjente mengder, og vi ikke spiser og drikker så mye av ett enkeltprodukt at vi får i oss mer av søtstoffene enn det som er trygt, altså under ADI. Det unngår vi ved å spise og drikke variert.

En stor andel av søtstoffene får vi i oss via drikke. I Norge drikker vi mye brus og saft i forhold til for eksempel andre europeiske land, og mye av det som drikkes er lettvarianter. Norge er det første skandinaviske landet som drikker brus med kunstige søtningsmidler (kilde: Debat nrk)

Intervjuet med  professor Allouche (se videoen) : 

«Problemet med sukker og søtstoffer er at man må venne seg av med sukkersmaken (han viser til munnen). Med kunstige søtstoffer vil du derimot opprettholde appetitten du har for sukker.

Det finnes vitenskapelige studier som viser at søtstoffer, når de inntas i store doser, endrer tarmbakteriefloraen… Problemet er alltid mengden. Hvor stopper fornuften og hvor begynner galskapen/det urimelige?»

Når man spiser mye kunstig sukker, endrer man bakteriefloraen, og dette kan føre til prediabetes. Det som er viktig er å vite hvordan man skal bruke dette en gang iblant, på en eksepsjonell måte.

Er aspartam trygt – eller? (les mer)

Utdrag av artikkel 

«EUs matvarepanel European Food Safety Authority (EFSA)  har lenge ment at aspartam er trygt og har i flere rapporter avvist kreftfaren. Det samme har amerikanske FDA.

MEN

….Ikke alle forskere er enige, og myndighetenes anbefalinger har også tidligere blitt møtt med kritikk.»

Rapporten om kreft og aspartam (les mer) :

«Aspartam gir ikke kreft, men en oppsiktsvekkende studie fra 2010 av 59 334 gravide kvinner,  viste at brus med kunstige søtstoffer økte risikoen for å føde for tidlig.

Siste ord er nok ikke sagt om hvor trygt det er å bruke aspartam. I en studie fra 2017 fant forskerne at drikker med kunstige søtningsmidler var forbundet med høyere risiko for slag og demens.»

Mening av en fransk influenser :

I Frankrike har en influenser kritisert aspartam for dets nevrotoksiske skadevirkninger. (se video på fransk, du kan få undertekst)

Konklusjon om aspartam :

Jeg tar ikke stilling til aspartam. Forbrukerne Må selv å ta ansvar og ha sin egen mening. . Konklusjonen overlates til den franske legen og de norske artiklene. Alle råder til å være forsiktig med mengden kunstige søtningsstoffer man inntar.

Min personlige mening:

 Jeg spiser  sjelden  sukker, og  aldri kunstig sukker. Jeg leser alltid etikettene og unngår å kjøpe produkter med kunstige søtningsstoffer. Når jeg for eksempel må bruke sukker for å lage pannekaker, bruker jeg honning !!!

Fordelene med honning : 

Tenker å kjøpe lokale honning !!!!

1. Rik på antioksidanter : Inneholder fenoler og enzymer som beskytter cellene mot oksidativt stress.
2. Antibakterielle egenskaper : Honning (spesielt Manuka) har naturlige antiseptiske egenskaper som kan hjelpe mot sår hals og hudinfeksjoner.
3. Bedre for blodsukkeret enn hvitt sukker : Selv om det inneholder sukker, har honning en noe lavere glykemisk indeks (GI) og kan forbedre kolesterolnivået.
4. Hostedempende : Det er vitenskapelig bevist at honning kan være like effektivt som enkelte hostesafttyper for barn og voksne.
5. Prebiotisk effekt : Det kan gi næring til de gode bakteriene i tarmen (tarmfloraen)

Man må venne seg av med sukkersmaken, slik professor Allouche råder til.

Jeg er også enig med William Reymond, forfatteren av boken Toxic(2006). I boken forklarer han hvordan matindustrien har skapt en manipulering av smakssansen (avhengighet). Forfatteren understreker at industrien har skapt det som kalles «Bliss Point» (lykkesalighetspunktet): en presis blanding av sukker, salt og fett som kortslutter metthetssignalene våre.

Industrien har fortrengt to viktige smaker for oss: syrlighet og bitterhet. Jeg ser dette ofte rundt meg når jeg tilbyr en av verdens beste brusvarianter uten sukker og tilsetningsstoffer. De fleste blir usikre og nølende. Det samme gjelder håndverksprodukter av kjøtt; folks smakssans har blitt standardisert. Vi har glemt smaken av autentiske produkter (boken Toxic bekrefter dette).