En ny rapport om alkohol og unge har blitt publisert på nettsiden FHI.no.(kilde NRK). Ett funn overrasket meg spesielt: Én av seks elever i 10. klasse får alkohol fra foreldrene sine.
Hindre langing
Langing betyr å kjøpe eller gi alkohol til personer som ikke er gamle nok til å kjøpe selv. Ifølge norsk lov er det ulovlig å kjøpe alkohol til mindreårige.
Vinmonopolet
Som tidligere sommelier opplever jeg dette som en urovekkende motsetning. Alkohol er et komplekst nytelsesmiddel, men å gi det til barn sender et farlig signal – det normaliserer og til og med oppmuntrer til «binge drinking», altså drikking med mål om å bli full. Denne praksisen er dessverre dypt forankret i mange kulturer, og ikke engang Frankrike – kjent for sin vintradisjon – slipper unna denne trenden blant unge.
Jeg husker godt den første og eneste gangen jeg var ordentlig full – jeg var 18 år. Den opplevelsen lærte meg én ting: Den ekte gleden ved alkohol ligger ikke i beruselsen, men i smak, sammenhenger og ansvarlighet.
Derfor er det trist å se at festkulturen i Norge ofte handler mer om å miste kontroll enn å ha det hyggelig sammen. NRK skriver til og med at «ifølge rapporten er det også en økning i antall ungdommer som sier at det er status å drikke seg full.» Det sier noe om hvilket press unge står overfor.
Alkohol bør ikke være en forutsetning for å ha det gøy – spesielt ikke når det gjelder ungdom. Vi skylder den neste generasjonen å vise et mer bevisst og respektfullt forhold til rusmidler.
1/Middagsbordet som læringsarena :
1a/ Familiemiddager :
I Frankrike har familiemiddager tradisjonelt vært en viktig arena for overføring av verdier og kunnskap – spesielt når det gjelder mat og drikke. Selv om denne tradisjonen i dag utfordres av mobiltelefoner og travle hverdager (ifølge The Guardian spiser bare én av tre britiske familier middag sammen daglig – hvordan står det til i Norge?), har måltidet fortsatt en unik funksjon.
Rundt bordet kan man lære barna å sette pris på smak og kvalitet, ikke bare effekten av alkohol. En 16- eller 17-åring kan, under foreldrenes ansvarlige veiledning, få lukte på vin, smake en liten slurk, og dermed begynne å forstå kulturen og historien bak. Dette er en tilnærming jeg selv har brukt i møte med unge, nettopp for å skape respekt og nysgjerrighet – ikke grenseløs utforsking.
.
1b/Vinkurs :
På forespørsel fra faren hennes, holdt jeg en gang et vinkurs for en 16 år gammel jente. Målet var ikke å lære henne å drikke, men å gi henne kunnskap: om hvordan vin og mat påvirker hverandre, hvorfor man bør unngå å blande ulike typer alkohol, og ikke minst – hvor viktig det er å være forsiktig med hva man får servert på fest, spesielt som ung kvinne.
Resultatet? Hun har utviklet et reflektert og sunt forhold til alkohol, og drikker svært lite.
Jeg husker også da sønnen til min russiske eks-samboer fikk smake en Rivesaltes fra 1937. Han var nysgjerrig, men ikke ute etter å bli full. I dag, som 25-åring, elsker han god vin – ikke for rusens skyld, men for smaken og kulturen rundt det.
1c/Den fransk kulturen :
På restaurant Xich Lo har jeg ofte sett norske mødre komme inn med sine 20 år gamle barn og si, med et glimt i øyet: «Nå må du følge med – nå skal du lære hvordan vin og mat henger sammen.» Disse foreldrene har forstått at motstykket til ukritisk fyllekultur ikke er forbud eller likegyldighet, men bevisst overføring av nytelse – sans for smak, balanse og kvalitet.
«Datteren min var vant til russefeiring, akkurat som alle andre unge på hennes alder. Hun dro på universitetet i Aix-en-Provence i Frankrike. Den franske kulturen forandret fullstendig hennes forhold til alkohol. Nå forstår hun ikke lenger hvorfor nordmenn drikker så mye for å bli fulle.” Vitnesbyrd fra en mor.
Dette vitnesbyrdet hevder at den franske kulturen – å drikke med måte, ikke blande to typer alkohol, sette pris på aromaene i vin, og kombinasjonen av mat og vin – kan løse Norges alkoholproblemer.»
Justine Bruno & Jeg på restaurant Xich-lô 2019
Alkoholstrategien i Norge :
Norske myndigheter er klare over utfordringene knyttet til alkohol, og har blant annet utarbeidet rapporten Alkoholstrategien. Likevel mener jeg at statens monopol – med høye avgifter og begrenset tilgjengelighet – ikke alene er nok til å løse de underliggende problemene.
Som det påpekes i rapporten, er dette et kollektivt ansvar. Vi kan ikke regulere oss bort fra skadelig alkoholkultur – vi må også utdanne ( i kapittel 6.2) unge til å forstå hva de drikker, hvorfor de drikker, og hvordan de kan ta ansvar for egne valg. (Les mer)
Min forening Livsharmoni.no holder foredrag med tittelen «Hvordan drikke alkohol uten å få alkoholproblemer» nettopp fordi jeg tror på åpenhet og kunnskap, ikke tabu og forbud. Det handler ikke om å oppfordre til drikking, men om å gi unge verktøyene de trenger for å ta kloke valg.
Ungdom må læres opp til å drikke kvalitet fremfor kvantitet , og de må lære å være «brisen» i stedet for å være helt full.
Educ’alcohol i Quebec :
Éduc’alcool ble opprettet i 1989 i Quebec av en gruppe individer fra alkoholindustrien og folkehelsevesenet for å ta et sosialt ansvar overfor problemene forårsaket av alkoholmisbruk. De gjorde dette ved å informere og bevisstgjøre befolkningen om ansvarlig drikking, i motsetning til sigarettselskapene på den tiden. Organisasjonens oppdrag er å hjelpe innbyggerne i Quebec med å ta informerte valg og vedta sunne vaner når det gjelder alkoholforbruk. (kilde gemini). En viktig vending skjedde da organisasjonen valgte å fokusere på forebygging. Det var da utdanningsprogrammer ble valgt som et middel for å skape bevissthet og intervenere før problemene oppstod.(Les mer )
I tillegg må foreldre gå foran som gode eksempler. Barn lærer mer av hva vi gjør enn hva vi sier. Et bevisst forhold til alkohol, sukker og ultraprosessert mat er ikke bare bra for helsen – det signaliserer også verdier som disiplin og selvrespekt. Å ta vare på kroppen handler ikke om perfeksjon, men om innsikt og balanse.
Konklusjon :
Løsningen er ikke at foreldre kjøper alkohol til ungdom, men at både familien og skolen tar ansvar for å gi dem kunnskap om måtehold og kultur – og ikke overlater dem til å lære av festene alene. Unge trenger å lære at alkohol kan nytes med moderasjon og stil, ikke brukes som et verktøy for å miste kontroll.
Her har Vinmonopolet, norske sommelierer og vinklubber en viktig rolle å spille. Ved å løfte vin frem som et kulturelt produkt, og som en kilde til sanselig nytelse fremfor rus, kan vi bidra til en sunnere alkoholkultur.
Det er ikke forbud, frykt eller fornektelse som vil løse alkoholproblemene – det er innsikt, nytelse og ansvar. En moden hedonisme, om du vil.
