Informasjon :
Denne artikkelen handler om Junkfood. Den består av flere utdrag fra norske eller franske artikler. Målet er å gjøre unge nordmenn bevisste på at daglig forbruk av junkfood kan være farlig for helsen.
Definisjonen av Junk food :
På norsk er junk food oversatt : søppelmat, usunn mat eller ultra-prosessert mat.
Junk food ble skapt for å beskrive industrielt fremstilt mat, industrialisering av produksjon og billigere fett og sukker.
“Prosessert mat har fortsatt mye råvare, men kan være tilsatt salt, sukker, olje og enkelte typer tilsetningsstoffer. De kan være kokt, stekt eller fermentert, gjerne for å øke holdbarheten og bedre smaken. Eksempler på slike matvarer er syltet og hermetisk frukt og grønnsaker, speket og røkt kjøtt og fisk, samt oster og brød.” skrev Marit Kolby Zinöcker (, ernæringsbiolog og høgskolelektor Bjørknes Høyskole )nrk.no
1/Hamburger :
Hamburger er veldig populært i Norge. En servitør som jobber på en restaurant på Aker Brygge fortalte meg at de lager 400 hamburgere hver sommerdag.
1a/Er hamburger usunt ?
“Hovedproblemet er at man sjelden spiser en enkel basisburger alene. Hvis man velger mer avanserte burgere med ost, øker kaloriinnholdet betraktelig, i likhet med salt og mettet fett”( Le point netavisen».)
“Hamburgere kan være grei mat så lenge du velger de som inneholder mye kjøtt og ikke altfor mye salt, fett og kalorier” (Dagbladet nettsiden. )
1b/Hva er Mettet fett
“Mettet fett er fett i maten som inneholder fettsyrer som ikke har dobbeltbindinger mellom karbonatomene. At fettsyren er mettet, betyr at alle karbonatomene har festet til seg to hydrogenatomer.
I umettet fett er det dobbeltbindinger mellom minst to karbonatomer. Karbonatomene i umettet fett er derfor ikke mettet med hydrogenatomer. Se også mettede forbindelser.” fra store medisinsk leksikon.
2/Sausene
2a/Er majones usunt ?
“Majones kritiseres for sitt høye innhold av salt og fett, noe som bidrar til kroniske sykdommer” fra nettsiden top santé. Vi bør unngå å kjøpe industriell majones fordi den inneholder mange tilsetningsstoffer. Jeg lager min egen majones uten egg, med en veldig sterk sennep uten sukker. Jeg tilsetter hvitløk eller urter. Oljen min er olivenolje som ofte kommer fra Marokko eller Hellas.
2b/Studiet om Olivenolje :
“En studie publisert i Journal of the American College of Cardiology1 viser at mennesker som bruker mer enn en halv spiseskje olivenolje om dagen, har mindre risiko for å dø av sykdommer som kreft, Altzheimers sykdom, hjertesykdom eller lungesykdom sammenlignet med de som bruker mindre av dette sunne fettet” fra Nhi nettsiden .
2c/ Mine råd om sauser:
Jeg har lagt merke til at de industrielle sausene i Norge er veldig søte. Næringsmiddelindustrien fokuserer på salt og søtt. Jeg lager sausene mine selv basert på reduksjon av vin og hjemmelaget buljong (av kjøtt, sopp eller reker). Jeg tilsetter lite salt, det er reduksjonen som gir den kraftige smaken.
Fordeler av Bitterhet :
“Bitterstoffer kan også øke produksjonen av fordøyelsesenzymer. Fordøyelsesenzymer er ansvarlige for fordøyelsen og opptaket av mange viktige næringsstoffer i kroppen, som for eksempel kalsium.” (rtbf.be)
Fordeler av surhet / syrlighet :
“Bittre grønnsaker, som kål, reddik eller karse, inneholder prebiotika (fiber) og bidrar dermed til å styrke tarmens mikrobiota. Det samme gjelder syredannende matvarer, som, slik navnet antyder, produserer mer syre, spesielt saltsyre. Dette er et viktig grunnlag for hvert måltid, da de inneholder natrium, kalium, magnesium og kalsium.
I tillegg bidrar syrlige matvarer til produksjonen av magesyre og galle. Det er disse som er ansvarlige for nedbrytingen av maten, som dermed absorberes raskere av tarmene.“ (Allo docteur Africa)
3/ industriell brus :
Det er mye sukker og tilsetningsstoffer i industriell brus. Jeg stoler ikke på tilsetningsstoffer og sukkererstatninger i mat. Mitt synspunkt som sommelier er at industriell brus ødelegger smaken på maten. Hvis du har lyst på brus, er det beste alternativet å drikke naturlig brus. I Norge finnes det et selskap som tilbyr økologisk, naturlig, sukkerfri brus.
“Brus bidrar verken med vitaminer, mineraler eller fiber, og hører til i kategorien «tomme kalorier» sammen med godteri og alkohol. Hvis du drikker mye brus, er det et faktum at du har økt risiko for både overvekt og lidelser som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk.” ( nettsiden iform.)
4 Tarmfloraen forstyrres :
“Den negative effekten klassisk «junk food» har på helse, har vanligvis blitt forklart med et høyt innhold av energigivende næringsstoffer. Særlig har fett og karbohydrater vært i fokus. Men et høyt innhold av energi er ikke problematisk i seg selv. Problemet er at matens struktur er ødelagt, og at dette fører til at tarmfloraens fine balanse forstyrres.” (nrk.no)
5/ Tilsetningsstoffer i mat :
“Forskere fra Inserm, INRAE, Université Sorbonne Paris Nord, Université Paris Cité og Cnam har undersøkt mulige sammenhenger mellom inntak av emulgerende tilsetningsstoffer i maten og forekomsten av kreft.
De analyserte helsedata fra 92 000 voksne deltakere i den franske kohortstudien NutriNet-Santé, og vurderte spesifikt deres inntak av denne typen tilsetningsstoffer i mat. Resultatene fra denne forskningen antyder en sammenheng mellom inntak av visse emulgerende tilsetningsstoffer og en økt risiko for kreft, spesielt bryst- og prostatakreft; resultater som ble publisert i tidsskriftet…” ( nettsiden inserm)
6 Hvorfor liker vi “junk food»?
“Hjernen elsker junk food.
Hjernen vår er biologisk programmert til å like sukker og fett. Inntak av kaloririk og usunn mat stimulerer belønningssenteret vårt på en overdreven måte, noe som har en tendens til å få oss til å konsumere enda mer.” Soir nettsiden.
Konklusjon :
“ Nesten 60% av maten vi kjøper er ultra-prosessert, og halvparten av pengene vi bruker på mat går til slike matvarer. Samtidig peker flere studier på at et høyt inntak av ultra-prosessert mat gir økt risiko for sykdom, og denne sammenhengen ser vi også i det norske kostholdet” skrev Marit Kolby Zinöcker (, ernæringsbiolog og høgskolelektor Bjørknes Høyskole ).
Jeg liker pommes frites. Jeg har kjøpt en frityrkoker, og jeg bruker oksefett og friterer pommes fritesen to ganger. Jeg spiser pommes frites én gang i uken. Det er viktig å spise lokalt og grønnsaker fra sesong. Nå spiser jeg løvetann fra hagen, og jeg har begynt å dyrke reddiker i drivhuset mitt. Jeg spiser pastinakk, knutekål og spinat som grønnsaker. Jeg har redusert inntaket av pasta, og jeg spiser aldri pizza. Når jeg spiser crêpes, lager jeg dem selv. Takket være en konferanse om kosthold fra Caritas, spiser jeg mer og mer bønner, linser og kikerter. Vi kan spise junk food av og til.
Min største avgjørelse i livet var å endre maten i 2001: til sunn mat, ofte fra økologisk landbruk. Jeg kjøper aldri ferdig mat og jeg spiser aldri fast-food. Jeg er i toppform uten problemer med diabetes eller kolesterol. Vi må bli bevisste på at helsen vår er mye avhengig av kostholdet vårt.
Mine råd :
- Lage mat med sunn og lokal mat..
- Les etikettene
Å spise sunt koster, ja, men det er prisen for god helse.
